Den hellige Dermot av Inchcleraun (Inis Clothrann), Irland (+542) – 10. januar ╰⊰¸¸.•¨* Norwegian

http://norwayofmyheart.wordpress.com

http://irelandofmyheart.wordpress.com

NORWAY OF MY HEART

IRELAND OF MY HEART

lough-ree-hr.jpg

Innsjø Lough Ree, Irland

lough-ree-fishing-boat-co-roscommon-il-rn001

mm_ti_day_4_bg.jpg

240px-Lough_Ree.png

Lake Lough Ree, Irland

data=RfCSdfNZ0LFPrHSm0ublXdzhdrDFhtmHhN1u-gM,xZpoaZ--dISNgkJSrpz7xrluvl0darPHgH1--WW5RNDtPpDctrkZVODIxvVlFVoCuEVuMdLb4mMnLh8DhXOIy67Hj9fvbJ6bPFQekepNRxNbCd2c-is0UB2v0au6vA336UyUIwT7LexzBKAdr4uprDBNFnSK3t_XN0jxhUkmS5O4yOfzmrf4-GbKFgPWEPlAKog9iDt_5QZ9c.png

data=RfCSdfNZ0LFPrHSm0ublXdzhdrDFhtmHhN1u-gM,51dsOfG2lYN5DywXcUbXuSYA6etT8aBz85704Mat7p4H5qOJhYEy4NwizWbRU9_iPPwDbWYvP_1C17DQk6PEsvY0ian2_VQR1V4YOiP-qrfGA2Fp09XVEXd8P94HGjf6iW46BxBwTyrTdObD8CaYH3uXt_W4ae8LnzGRRljDrHrSIkYqW2YaUuP7ESwGdsPXmVCECilRm7qW2.png

images-1.jpg

Castledermot, Irland

1317af15a0b2cc4adef07d0175989b43.jpg

Den hellige Dermot av Inchcleraun (Inis Clothrann), Irland (+542)

Minnedag: 10. januar

Den hellige Dermot (Diarmait, Diarmaid, Diarmuid, Diarmis, Diermit) levde i Irland på 500-tallet. Han skal ha vært av kongelig blod og fra Connacht (eng: Connaught), den vestlige provinsen i Irland. De gamle hagiografene tilskriver ham en fornem genealogi og sporer hans avstamming gjennom syv generasjoner til Daithi, den siste ardri (High king) før den hellige Patrick kom til Irland. Dermed tilhørte Dermot Ui Fiachrach, som hadde sitt navn etter Fiachra, far til Daithi og bror til Noígíallach («Niall av De ni gisler»), irsk High King på 400-tallet. Dermots mor skal ha vært Dediva eller Dediu, barnebarn av Dubthach moccu Lugair, den legendariske representanten for de poetene som gikk over til kristendommen, en kvinne som var gift fire ganger og hadde flere helgener blant sine barn, inkludert de hellige Felim av Kilmore og Daig Maccairill, Dermots halvbrødre.

Senere skal Dermot ha ønsket å grunnlegge et kapell langt fra menneskers tilholdssted, så derfor grunnla han rundt 530 et oratorium på den vakre, men ensomme øya Inis Clothrann (Innis Clothran, Innis-Clotran, Inisclothran, Iniscleraun, Inchcleraun) i Lough Ree i bispedømmet Ardagh (nå bispedømmet Ardagh and Clonmacnoise). Denne øya er rundt en mile lang (1,6 kilometer) og er rundt åtti acres stor (320 mål).

På øya skal det ha blitt bygd syv kirker, og restene av seks av dem kan fortsatt ses, inkludert Teampul Diarmada (St. Diarmaids kirke), hans eget oratorium som måler åtte ganger syv fot. I kristen tid ble øya ofte kalt Inis Diarmuda etter Dermot, og den ble også kalt Inis na Seacht dTeampull, «Øya med de syv kirker», et navn som fortsatt brukes. Øya heter i dag Inse Cloithrinn, men kalles også dessverre noen ganger fremdeles The Quaker’s Island, et navn den fikk etter en kveker som eide den for et århundre siden.

Dermots ry tiltrakk seg snart disipler, blant dem den hellige Kieran av Clonmacnoise (ca 515-ca 549), som Dermot var åndelig veileder og lærer for, og for dem grunnla han et kloster og ble dets abbed. Han assosieres også med den hellige Senan på Scattery Island (Iniscathy). Han var ikke bare en god lærer, men også en fremragende forfatter og poet.

Dermot døde en 10. januar, muligens i 542, og ble gravlagt på øya. Martyrologiet fra Donegal tilskriver ham komposisjonen av Cealtair Dichill, et versifisert litani som påkaller helgenenes beskyttelse, blant dem 52 av irsk opprinnelse. Men ettersom mange av disse levde etter Dermots tid, må vi enten avvise at han var forfatteren eller anta at noen av navnene ble lagt til på et senere tidspunkt. Etter hans død opprettholdt klosterskolen sitt ry i seks hele århundrer, og øya var et valfartssenter før reformasjonen. Hans minnedag er 10. januar, men 18. januar nevnes også. Han kalles også Diarmaid An Naomh eller Dermot the just, Dermot den rettferdige.

Diarmaid (Diarmait, Diarmuid) er et vanlig irsk navn som anglifiseres Dermot eller Derry, eller feilaktig Jeremy, Jeremiah, Jerh, Miah, Jerome, Jarmy, Jerry og Darby. Blant hellige av dette navn er den hellige biskop Dermot av Armagh (d. ca 852), Diarmait mac Mechair, skytshelgen for Magheraboy i grevskapet Fermanagh (16. januar) og Diarmait ua hÁeda Róin (d. 825) fra kongefamilien i Ulster, grunnlegger av Castledermot og en ledende skikkelse i den asketiske bevegelsen Célí Dé (21. juni).

Kilde: Wikipedia

dermott02.JPG

Castledermot, Irland

Castledermot_Friary_North_Transept_East_Windows_2013_09_04.jpg

Howmore_20090609_St_Dermot's_Chapel.jpg

inchcleraun_0.jpg

PA050347ax.jpg

St Dermot - Inis Clothrann 1.jpg

Lough_Derg_Way-01b.jpg

Lough Ree, Irland

img_2962

lough_ree

loughree

rossmore-7469

1280px-lough_derg

5894585

roscommon_lough_ree_010

Advertisements

De hellige Ethenia og Fidelmia av Irland (+d. 433) – 11. januar ╰⊰¸¸.•¨* Norwegian

http://norwayofmyheart.wordpress.com

http://irelandofmyheart.wordpress.com

http://celticholywells.wordpress.com

NORWAY OF MY HEART

IRELAND OF MY HEART

CELTIC HOLY WELLS

screen-shot-2016-04-08-at-8-58-50-am.png

Co. Roscommon, Irland

RN-Roscommon-County-Sign.jpg

eithne_and_fidelma_full.jpg

De hellige Ethenia og Fidelmia av Irland (+d. 433)

Minnedag: 11. januar

gobnat_full.jpg

gobnat_lowerpanel_detail2.jpg

290px-Patrick1.jpg

Den hellige Patrick av Irland (+461)

lifeofsaintpatri00cusa_0337.jpg

Hl. Patrick av Irland & Hl. Ethenia og Hl. Fidelmia

H121_Eithne.jpg

De hellige Ethenia og Fidelmia av Irland (+d. 433)

Minnedag: 11. januar

De hellige Ethenia (Ethna, Ethne, Eithne, Ethenea) og Fidelmia (Fedelma) ble født tidlig på 400-tallet i Irland. De var døtre av kong Laoghaire av Connacht i det vestlige Irland og blant de første som ble omvendt av den hellige Patrick av Irland (385-461) (Pádraig). De to søstrene mottok sløret fra hans hånd, og tradisjonen sier at de døde umiddelbart etter å ha mottatt den hellige kommunion fra ham. Dette skjedde i 433 og deres minnedag er 11. januar.

Det fortelles at en sommerdag gikk de små døtrene til kong Laoghaire av Connacht, Ethna og Fedelma, som knapt var ute av barndommen og fulle av lek, til sitt daglige bad på et privat sted nær palasset, et sted som ingen kom til så tidlig på morgenen. Men denne spesielle dagen ble de overrasket over å høre stemmer og se telt slått opp på den gresskledde bredden av dammen. Det var en summing av et fremmed språk og nå og da brøt en vakker stemme ut i sang og blandet seg med fuglesangen i den nærliggende skogen og elvens brus. Patrick og hans ledsagere, som hadde kommet i nattens løp med et budskap til kongen av Connacht, ba officiet på latin. Til slutt fikk begge gruppene øye på den andre.

Den eldste prinsessen spurte: «Hvem er dere og hvor kommer dere fra?» Patrick nølte før han sa: «Vi har viktigere ting å fortelle dere enn bare våre navn og hvor vi kommer fra. Vi vet hvem den ene sanne Gud er som dere skulle tilbe…» Jentene ble henrykt heller enn irritert. I et lynglimt syntes noe å lyse opp inne i dem og lage et blendende hvitt lyshav i deres hjerter og sinn. De visste straks at dette var virkelige nyheter og at det var sant. Alt hendte på et øyeblikk. Deretter stilte de en hel strøm av spørsmål: «Hvem er Gud?» «Hvor bor han?» «Vil han leve for evig?» igjen og igjen slik oppstemte unge mennesker gjør.

Patrick svarte på hvert spørsmål raskt og enkelt. Han var også henrykt, for lyset som flammet opp i jentene var også i ham, og de tre lysene sammen skapte en kolossal glød. Alle andre sto og lyttet henført og følte seg heldige over å se den hellige mannen og de vakre jentene og Den Hellige Ånd i deres midte. «Å, fortell oss hvordan vi skal finne den gode Gud. Lær oss mer om den snille Jesus, som døde på korset. Fortell oss mer, mer!», tryglet prinsessene. Men det var ikke nødvendig med mer, for de to hadde allerede mottatt gaven av Sannhetens ånd.

Patrick førte dem til deres badedam, hvor han døpte dem. En kort tid etterpå var Ethna og Fedelma svært stille, for de var i dyp bønn. Imens forberedte Patrick seg på å feire det hellige messeofferet. Deretter begynte prinsessene igjen: «Jeg vil se Jesus Kristus nå», sa Ethna. «Det vil jeg også», sa Fedelma. «Jeg vil være sammen med ham i hans hjem for alltid».

Patrick ble svært grepet av denne kjærlige lengselen, og svært mildt forklarte han at de ikke kunne se Gud før etter deres død. De var fortsatt unge, så det ville gå lang tid før de kunne se ham som han er. Hvis de levde gode kristne liv, ville de kunne dra til Gud for evig og en stor glede ville erstatte deres nåværende sorger. Jentene grunnet over dette mens Patrick begynte på offeret.

Mens offeret ble foretatt, var alle stille, men elven og skogene syntes å synge Guds pris. Så ringte den yngste mannen med en liten bjelle og alle bøyde hodene. Jesus Kristus var sammen med dem på den gresskledde kollen i kongens park. Snart ringte bjellen igjen. Patrick ba de to prinsessene komme frem og ga dem den hellige kommunion. En liten stund så jentene så lykkelige ut og var så vakre at de var som engler. Og så, fortelles det, døde de. De lengtet så høyt etter å være sammen med Jesus at de døde av lengsel. Patrick var svært lykkelig over å ha møtt en slik rask og helhjertet tro.

En annen versjon av møtet mellom Patrick og de to unge jentene står i den biografien Muirchu skrev om Patrick på 600-tallet:

På sine misjonsreiser kom Patrick til Rathcroghan nær Tulsk. Ved kilden Clebach ved siden av Cruachan (trolig dagens Tobercrogheer), tok han en pause for å hvile. Rathcroghan, «rath of Croghan», er en gammel keltisk kongelig begravelsesplass, rik på jordvoller og tidligere gravrester. Den syv fot høye stående steinen i midten av en ring sies å markere gravstedet for den hedenske monarken Daithi.

Mens Patrick og hans klerikere var samlet ved kilden, kom to kongelige jomfruer, lyse Ethne og rødhårede Fedelma, for å vaske sine hender. Disse to døtrene av Loeghaire var blitt oppdratt i Connacht av de to brødrene og trollmennene Mael og Caplait. De to jentene ble forbauset over det merkelige utseendet til munkene og prestene, så de spurte dem hvem de var og hvor de kom fra. Patrick svarte at det ville være bedre for dem å tro på den sanne Gud enn å stille slike spørsmål.

Da spurte Ethne ham: «Hva er Gud? Hvor er Gud? Og hvem er Gud av? Og hvor bor Gud? Har din Gud noen sønner og døtre? Har han gull og sølv? Er han udødelig? Er han vakker? Har mange mennesker oppfostret hans sønn? Er hans døtre vakre og elsket av menn? Er han i himmelen eller på jorden? Eller på sletten? På hvilken måte kommer han til oss? I fjellene? I juvene? Er han ung eller gammel? Fortell oss om ham, på hvilken måte kan han ses?»

Fylt med Den Hellige Ånd svarte Patrick dem: «Vår Gud er alle menneskers Gud, Gud for himmel og jord, for solen og månen og stjernene, for høye fjell og dype daler, Gud over himmelen og i himmelen og på jorden, i havet og i alle som er i det. Han opplyser alle disse ting, han gir liv til alle ting, han overgår alle ting, han nærer alle ting. Han gir lys til solen og til månen om natten. Han skaper kilder i det tørre land og øyer i havene, og han setter stjernene på deres plass. Han har en sønn, fra evighet med ham selv og i hans eget bilde. Ikke er hans Sønn yngre enn Faderen, ikke er Faderen eldre enn Sønnen. Og Den Hellige Ånd puster i dem. Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd kan ikke deles. I sannhet ønsker jeg å forene dere med den himmelske konge, dere som inntil nå er døtre av en jordisk konge. Tro!»

Med en røst og ett hjerte svarte de to jentene: «På hvilken måte kan vi tro på den himmelske kongen? Undervis oss mer slik at vi kan se ham ansikt til ansikt, informer oss og vi vil gjøre alt du sier». Patrick spurte dem om de trodde at deres fars og mors synder ville bli kastet av i dåpen, og til det svarte de: «Vi tror». Patrick spurte dem om de trodde på bot etter synd, på liv etter døden, på oppstandelsen på Dommens dag, på Kirkens enhet. På alle disse spørsmålene svarte jentene: «Vi tror».

Deretter ble de døpt. Patrick velsignet de hvite slørene over deres hoder, og de tryglet om å få se Kristi ansikt. Patrick fortalte dem at før de mottok kommunionen og smakte døden, kunne de ikke se Kristi ansikt. De svarte: «Gi oss kommunionen slik at vi kan se Sønnen, vår Brudgom». Da fikk de motta kommunionen og falt i søvn i døden. De ble svøpt i samme liksvøp og deres venner sørget dypt over dem. Druiden Caplait, en av jentenes fosterfar, kom til Patrick og klaget. Patrick forkynte for ham slik at han også trodde, ble døpt og mottok tonsuren. Den andre druiden, Caplaits bror Mael, kom til Patrick for å si at han ville bringe broren tilbake til den hedenske tro, men Patrick forkynte for Mael også, og han ble også omvendt og mottok tonsuren.

Etter at sørgeperioden var over, ble likene av Ethne og Fidelma gravlagt nær kilden i Clebach. En sirkelformet grøft ble gravd rundt gravplassen, som det er vanlig blant innbyggerne i Irland.

rimg10393.jpg

Ogulla Hellig Godt i Tulsk, Co. Roscommon, Ireland

Ogulla Holy Well 001L.jpg

Ogulla-Holy-Well-Ireland-May-2012-6-Medium.jpg

Ogulla Holy Well 002s.jpg

Ogulla-Holy-Well-Ireland-May-2012-11.jpg

Holy Tree.jpg

Hellig tre av Saint Patrick i Ogulla Hellig Godt

i Tulsk, Irland

Crossbase.jpg

Base av et keltisk kors i Ogulla Hellig Godt

Tulsk, Irland

42-19019371-1680x460.jpg

Bilder fra Co. Roscommon, Irland

1954203_04d1a598.jpg

Foreyst park -3-1.jpg

737d7824-06c3-45b1-b072-1e3fe89cd85b.jpg

mayo-ireland-ballinlough-003.jpg

Den hellige Declan av Ardmore (+d. ~500) ╰⊰¸¸.•¨* Norwegian

http://irelandofmyheart.wordpress.com

http://irelandandbritishisles.wordpresss.com

http://synaxarion-hagiology.blogspot.com

https://saintsofmyheart.wordpress.com

IRELAND OF MY HEART

IRELAND & BRITISH ISLES

SYNAXARION-HAGIOLOGY

SAINTS OF MY HEART

st-declans-well-ardmore-pattern-dat-247-32

ArdmoreCathedral.JPG

Dec-e1402659087967

f8408082-4ae3-481a-b7f5-ff502ee384e3.jpg

b53731ed8c2145677f9a786eb4230781.jpg

864

Den hellige Declan av Ardmore (+d. ~500)

Minnedag: 24. juli

Skytshelgen for Waterford and Lismore i Irland

http://norwayofmyheart.wordpress.com

NORWAY OF MY HEART

Den hellige Declan (Declán, Déclán, Déaglán; lat: Declanus) ble født en gang på 400-tallet i Desi (Decies) i grevskapet Waterford i den sørlige provinsen Munster i Irland. Hans fødested blir sagt å være Drumroe near Cappoquin vest i grevskapet Waterford. Det er en del forvirring om hans kronologi, men det synes mest sannsynlig at han var biskop i Waterford-området. Før den hellige Patrick av Irland (Pádraig) (ca 389-461) kom til Irland i 432, hadde landet forbindelser med kontinentet og med Wales, og folk fra det sørøstlige Irland hadde allerede slått seg ned i Wales. Disse forbindelsene har nok ført til innføringen av kristendommen og trolig også av klostervesenet som det ble praktisert i Gallia, selv om flertallet av irene fortsatte å være hedninger.

I følge Declans biografi tilhørte han gjennom sin far det dominerende kongelige dynastiet i regionalkongeriket for folket Déisi Muman. I en beretning med navnet Tugaid Ionnarbhna na nDéise, «Årsaken til utvisningen av Déise», sporet dette dynastiet sin opprinnelse gjennom ulike konger av Tara til Meath, hvor deres navn fortsatt er bevart i de lokale baroniene Deece.

Declan ble født mens foreldrene Erc og Dethiden (Deithidhe) besøkte en onkel som bodde mellom dagens Cappoquin og Lismore i Waterford. På dette stedet er det i dag en gammel kirkegård og spor av fundamenter for en kirke. Foreldrene var da ennå ikke kristne, men en prest ved navn Colman overtalte foreldrene til å døpe barnet. En annen versjon sier at han syv år gammel ble sendt til en viss Dimma (Díoma) for å oppfostres. Hun blir sagt å ha vært en utlending og kristen og bodde enten i Kildimo i Caonraighe (Kenry) i grevskapet Limerick, i området til det mektige dynastiet Dál gCais (Uí Bhriain), eller i Connor i grevskapet Antrim. Mens Declan var i Dimmas varetekt, ble han omvendt og døpt av en av de utallige irske helgenene ved navn Colman, trolig enten den hellige Colman av Kilcolman nær Ardmore eller den hellige Colman av Lismore.

Declan studerte senere i en slags celle sammen med to eller tre andre, men det er ingen grunn til å betrakte dette som noen slags monastisk grunnleggelse. Det synes som om Declan deretter reiste til kontinentet for å fortsette sine studier og at han ble presteviet og muligens konsekrert til biskop,

Declan hadde en så stor lengsel etter å vende tilbake til Irland fra Roma, at han brukte en mirakuløs svart klokke som han hadde i sin besittelse, til å tilkalle en tom farkost for å transportere ham hjem. Klokken var plassert i en kampestein, og da Declan ba, fløt steinen ut i sjøen.

Han fulgte etter den og til slutt førte den ham til lands i Ardmore (Ard Mór, Árd Móre, Aird Mhór) i baroniet Decies i Drum i det nåværende grevskapet Waterford. Der arbeidet Declan pliktoppfyllende blant folket og bygde en kirke.

Kampesteinen, som i virkeligheten er en flyttblokk befinner seg fortsatt på stranden i Ardmore og kalles St. Declan’s Stone.

Han begrenset ikke sitt arbeid til Ardmore og regionen Déise, men han reiste også lenger unna og spesielt til Cashel. Det første Declan gjorde da han kom hjem, var å besøke Cashel, som tradisjonelt var senteret for den verdslige makten i Munster og da biografien ble skrevet, også sete for den sørlige erkebiskopen. Han skal ha vært på svært vennskapelig fot med kong Aengus av Munster, så hans innflytelse må derfor ha vært betydelig.

Fra Ardmore evangeliserte Declan i områdene rundt dagens Waterford og Lismore, selv om han mislyktes med å kristne kongen for Déisi-folket. Han grunnla kirken i Ardmore etter at han var vigslet til biskop, og det ble stadfestet som bispesete av Patrick på synoden i Cashel i 448. Da Declan ble gammel, trakk han seg tilbake til en eneboercelle der, og gamle bygninger indikerer at det både har vært et kloster og en eneboercelle der. I tillegg er det en hellig kilde.

Declan døde en gang sent på 400-tallet, og ifølge hans biografi døde han i sitt kloster i Ardmore og ble deretter gravlagt der. Over hans antatte grav står restene av et tidlig oratorium som er kjent som Declan’s House. I Ardmore finnes omfattende ruiner, inkludert et vakkert og perfekt rundtårn og en katedral fra 1100-tallet som er bygd over restene av en eldre kirke.

tn_IMG_7252.jpg

Ardmore, Irland

2Q4A8452.jpg

Ardmore, Irland

2Q4A8451.jpg

65448935.jpg

Klosteret av Hl. Declan i Ardmore, Irland

cliff-walk-ardmore-1.jpg

cliff-house-hotel.jpg

Den Hellige Godt av Hl. Declan i Ardmore, Irland

2Q4A8420.jpg

DSCF4833.JPG

St Declan's Oratory 001L

11, Saint Declan’s grave.JPG

Graven av Hl. Declan

DSC_0197.jpg

ogham-stone-adrmore-waterford.jpg

St Declan's Holy Well 001L.jpg

Den Hellige Godt av Hl. Declan

St Declan's Holy Well 002s.jpg

DSCF4820.JPG

2015-03-05 15.14.45.jpg

DSCF4778.JPG

declans_well_cross.jpg

DSCF4782.JPG

DSCF4844

Declan's rock.jpg

Steinen av Hl. Declan

ardmore-pattern-day-247-8.jpg

4ebd49f5003411df8993fb1fdf5d9557.jpg

St Declan's Cathedral 001L.jpg

f7edd23005af74429f5ce10b57438da1.jpg

Ardmore Cliff Walk 2.jpg

Den veien som Declan gikk fra Ardmore til Cashel i grevskapet Tipperary, har blitt restaurert som “St Declan’s Pilgrim Path”

Ardmore5.jpg

cliff-walk-ardmore.jpg

Den Hellige Godt av Hl. Declan

ardmore2.jpg

bernal_sacred-well-thru-an-arch.jpg

image-6.jpg

image-5.jpg

2014-01-27-_DSC1529.jpg

8754322514_fb5c0290a8.jpg

2Q4A8434.jpg

st-declan-s-well-and.jpg

images-1.jpg

st-declan-s-well-and-1.jpg

DEN HELLIGE LIBERATA ELLER WILGEFORTIS, PORTUGAL (119-139) – MINNEDAG: 20. JULI – Norwegian

https://saintsofmyheart.wordpress.com

http://synaxarion-hagiology.blogspot.com

http://norwayofmyheart.wordpress.com

NORWAY OF MY HEART

SYNAXARION-HAGIOLOGY

SAINTS OF MY HEART

19137703.jpg

Portugal

2015112508503124534.jpg

Aguas Santas, Spania

tumblr_mkhgy8lyk41rpyguto1_1280.jpg

Hellige Liberata eller Wilgefortis (+139)

Wilgefortis.jpg

00liberata_santa.jpg

Den hellige Liberata eller Wilgefortis (119-139)

Minnedag: 20. juli

Wilgefortis var en av ni døtre av den hedenske kongen av Portugal. Sammen med søsknene ble hun kristen, og hun avla kyskhetsløfte. Faren ville at hun skulle gifte seg med den hedenske kongen av Sicilia, men da ba hun til Gud at han ville gjøre henne så lite tiltrekkende at ingen mann ville se på henne igjen. Gud lot det da vokse ut bart og skjegg i ansiktet hennes, og frieren forsvant. Faren spurte hvordan dette hadde gått til, og hun svarte at hun ikke ville ha noen annen brudgom enn den korsfestede. Rasende sa faren at hun skulle få det som hun ville – og korsfestet henne.

Liberata ble født i år 119 i Balcagia, nå Bayona (gal: Baiona) i provinsen Pontevedra i det sørvestre hjørnet av regionen Galicia i det nordvestre Spania. Hun var datter av de hedenske foreldrene Lucius Castelius Severus og hans hustru Calsia. Han var romersk guvernør i provinsene Gallaecia og Lusitania, som utgjør den vestligste delen av Den iberiske halvøy.

En gang mens mannen var ute og reiste i sine områder, fødte Calsia ni døtre i én fødsel. Hun ble skremt av denne flerfødselen og var full av avsky over det faktum at hun hadde født nilinger som om hun var en simpel bondekone (eller et dyr!). Hun fryktet å bli avvist av mannen for ekteskapelig utroskap, så hun bestemte seg for å kvitte seg med de uønskede døtrene. Hun overlot dem til sin trofaste tjenestepike Sila og ga henne ordre om å drukne dem i største hemmelighet i Río Miñor. Mannen kan ikke ha visst om graviditeten og i alle fall ikke om fødselen.

Men tjenestepiken Sila var nettopp blitt døpt som kristen, så på vei til elven innså hun at hun ikke kunne begå en slik fryktelig forbrytelse. Derfor dro hun til en vennligsinnet families hjem og fikk jentebarna døpt av den hellige biskop Ovidius (San Ovidio) med navnene Quiteria, Liberata, Victoria, Marina, Germana, Eufemia, Marciana, Genibera og Basilia, og de vokste opp i den kristne tro. Av Gudsfrykt ofret de ni søstrene sin jomfruelighet til Herren.

I det andre århundret nådde en fryktelig forfølgelse av de kristne også til Balcagia. Hedningene anga de hellige jomfruene, som ble arrestert og brakt for guvernør Lucius Castelius. Han truet dem med straff hvis de holdt fast ved kristendommen, men de svarte fast at de foretrakk å dø tusen ganger i stedet for å oppgi troen på Kristus. Castelius ble imponert over jentenes styrke og fant også at de hadde en forbløffende likhet med hans hustru. Han spurte om deres opprinnelse og kalte på Calsia, som straks anerkjente dem som sine døtre. Deretter fulgte en kamp i hans hjerte mellom farskjærligheten og en guvernørs plikter. Da han fikk vite at de var hans egne døtre, inviterte han dem til å gi avkall på Kristus i bytte for å kunne leve omgitt av den luksus og komfort som var deres fødselsrett. Han gjorde sitt ytterste for å overbevise dem og ba dem inntrengende om å ofre til gudene. Deres mor prøvde også å overtale dem under mange tårer, men ingenting lyktes. Dette gjorde faren rasende, så han fornyet truslene og ga dem en dag til å bestemme seg for å tilbe avgudene eller dø.

De ni søstrene ble enige om å forhindre den forbrytelsen det ville være dersom det var deres egen far som drepte dem, så de flyktet fra byen etter hver sin rute. Deretter ble hver av dem fanget og led martyrdøden i ulike områder over hele den kjente verden rundt Middelhavet.

De to hellige søstrene Marina (Mariña, Marinha, Margarida, Gema) og Liberata (Librada, Libérate) ha lidd martyrdøden på korset den 18. januar 139 i en alder av tyve år i byen Aguas Santas nær Orense i Galicia. De franske kildene sier at Liberata (Sainte-Libérate) ble halshogd i skogen Montus og ligger i en sarkofag fra 1300-tallet i den befestede kirken Saint-Jean-Baptiste i Mazéres. tre mil fra sin søster Quiteria i Aire-sur-l’Adour. Festen for Marina feires den 18. juli, mens Liberata feires den 20. juli.

Når det gjelder hennes syv andre «søstre», skal den hellige Quiteria ha lidd martyrdøden i Aire-sur-l’Adour i Gascogne i Sør-Frankrike, alternativt i Marjaliza i provinsen Toledo i regionen Castilla-La Mancha, og hennes minnedag er 22. mai. Den hellige Victoria (Vitoria, Rita) feires den 17. november sammen med Acisclus av Córdoba. Den hellige Germana (Gemma) skal ha lidd martyrdøden i Numidia, en av de romerske provinsene i Afrika, som en av gruppen den hellige Paulus av Numidia og sytten ledsagere som har minnedag 19. januar. Basilia (Basilissa) er den samme som den hellige Basilla av Smyrna, mens den hellige Marciana (Marica) led martyrdøden i Toledo og har minnedag den 12. juli. Den hellige Eufemia (Eumelia) led martyrdøden i Auria i Orense og minnes den 16. september. For den hellige Genibera (Genebra, Gemma) oppgir kildene ingen minnedag.

Den hellige Wilgefortis som en helgen som har makt til å ta bort triste tanker, og derfra er det utledet at hennes beskyttelse strekker seg til alle de onder som man ønsker å unngå, spesielt skrøpeligheter og plager. Samtidig er hun den som gir oss godene fred og ro.

På korset sa Liberata til de tilstedeværende at alle som ville huske hennes lidelse, skulle bli befridd fra alle byrder og vanskeligheter. Dette har ført til at hun ble påkalt av menn og kvinner som var fanget i ulykkelige ekteskap. I England er hennes patronat mer spesifikt: Hun påkalles av kvinner som ønsker å kvitte seg med brysomme ektemenn (to be disencumbered) under navnet Uncumber.

Hennes navn på de forskjellige språk viser til hjelp og befrielse fra bekymringer: Liberata (latin, Galicia og Italia), Libérate, Livrade (Frankrike), Livrade (Gascogne), Librada (Spania), Uncumber (England), Kümmernis, Kummernis, Gehilfe, Hülfe, Hulpe (Hilfe) (Tyskland), Ontkommer, Ontkommena, Oncommer, Ontcommer, Ontcommene, Ontcommenit, Ohnkummer (Nederland), Komina, Comera, Comeria, Cumera, Cumerana, Cumernissa, Kumerana, Kummernus, Kumini, Kumernus, Dignefortis, Dinjefortis, Hilgefortis, Reginfledis, Regenfledis, Múnia (i Barcelona, kult utdødd), Combre, Souci, Wilgefortis, Vilgefortis, Virgefortis, Vierge Forte (i Provençe), Eutropia (i Hellas) og Starosta (i Tsjekkia).

Abel-Tasos Gkiouzelis

http://gkiouzelis.wordpress.com

ORTHODOX HEART SITES

445px-Erlangen-Eltersdorf_Egidienkirche_Kuemmernis_001.JPG

Hellige Liberata eller Wilgefortis (+139)

220px-Santo_Ovidio.JPG

Hellige biskop Ovidius (+135)

Santo ovidio

3120013977_177bbca6c4.jpg

Ηellige relikvier av Hellige biskop Ovidius (+135)

445px-Piero_di_Cosimo_-_Crucifixion_of_Christ.jpg

Hellige Liberata eller Wilgefortis (+139)

Padornelo Igreja Santa Marinha tecto janeiro 2010 EDC.JPG

Hellige Marina (Mariña, Marinha, Margarida, Gema)

Santa-Mariña-de-Augas-Santas-fontes_santa-400x267.jpg

Hellige Marina

Santa-Mariña-de-Augas-Santas-church-crypt-400x300.jpg

LaudasStaMarinha.jpg

Hellige Marina

9215390819_efd4446d72_b.jpg

Hellige Marina

img1

Hellige Quiteria

2016-03-20.jpg

Hellige Quiteria

2016-03-26.jpg

Hellige Marciana

marciana1.jpg

Hellige Marciana

2016-03-26-1.jpg

Hellige Marciana

santa-vitoria (3).jpg

Hellige Victoria

d1c39afc-2b6e-4fbc-9509-d343f0d8613a

Hellige ikoner av Hl. Liberata eller Wilgefortis

liberata.jpg
465
14bb809f-0a2d-46f1-a21d-4fb6303838e7
165d832d-97dc-4334-9b6e-58b885941a36
3019663
b27c48928c546412bd58585a0b586383
ebbaa54e6045a442eec923476c95d37f
Hl_Kümmernis_süddeutsch

img-Saint-Wilgefortis
j.a.sanchez-sta.librada

SS004__78113.1427064236.190.250

Wilgefortis

25-247x300.jpg

e3bc98ffd84b2565605fe77254ccbde8.jpg

Julia.png

01_jrl1502655.jpg

9ff0c388508d9fd9d7c18a58c817265d.jpg

images-2.jpg

3764de09d1dfbfb8308426561988b175.jpg

1294842be39516d271256464c687eaa8.jpg

285977016_8e187a5f41_m.jpg

bd0379b0e97e27ba07455a43d7a53729.jpg

db7743f1afe95b957f168a78e65e9bb7.jpg

ec9b19c3b3fa8fa1ded63c6eeae20207.jpg

images-1.jpg

images.jpg

IMG_4348

wilgefortheafb13kl400

Wilgefortis.jpg

Ku_776_mmernisVillachMuseum

b77f56a8d20f1916c9383d4878487271